Fredag 25. november hadde me i 2ST-friluftsliv fagdag. Planen var å gå frå Fretland, over Nuken og bortom Ljotaholet på veg nedatt mot Åberge. Me køyrde minibuss opp til Fretland og heldt planen med avmarsj frå Fretheim 09.30. Her regna og småhagla det litt, men me satsa på at veret ville betre seg i løpet av dagen.
Me la i veg oppover grusvegen mot sela på Djupadal. Her stoppa me ei lita stund før me gjekk vidare og følgde dalen mot Kiggavatnet. Veret var ikkje med oss, og det vart stadig dårlegare. Det bles og snødde. Heldigvis var eg akkurat perfekt kledd. Ikkje for kald, for varm eller våt. Men det såg heller ikkje ut som veret klarde å ta knekken på gruppehumøret, som stort sett var på topp heile turen. Me kosa oss med snøballkrig, aking og høg julefeeling.
Frå Kiggavatnet forsette me innover med kurs mot Nuken og Halsavatnet. Me låg litt bak tidskjemaet grunna veret som stadig vart dårlegare. Ved lunsjtider var me enno ikkje nådd Nuken. Det bles kraftig og me måtte finne ly under ei fjellhylle. Me åt ein kjapp lunsj, fordi det var så kaldt å sitte i ro. Torgeir gjekk ein liten tur for å sjekke forholda lenger inne mot Nuken. Etter ein kjapp vurdering av tid og ver, bestemte me oss for å snu. Det var ikkje lenger forsvarleg å forsette innover.
Vegen nedover gjekk kjapt og fint, me stoppa til og med for å leike ”Sheriff”. Eg og Susanne prøvde å skli ned bakkane på ein plastpose med eit sitteunderlag inni. Det gjekk så som så. Då me nådde område med mobildekning ringte Torgeir etter minibussen slik at me blei henta på Fretheim. Like før klokka to nådde me Fretheim.
Julestemning! |
Det som var bra med turen var at eg var perfekt kledd. Kleda sette ingen avgrensing for turen. Då eg kom heim fanst eg verken våt eller kald. Denne gongen hadde me også liten sekk og lite oppakning, det gjorde at det blei ein lett fysisk utfordring. Sjølv om me måtte snu på grunn av veret hadde me det ganske kjekt i snøen. Me aka, sklei og kasta snøballar.
Det som gjekk mindre bra var jo at me måtte snu og ikkje kom oss til Nuken. Men sånn er det jo berre, nokre turar er vellukka, andre ikkje. Ver og vind kan ikkje styrast.
Måla for turen denne gang var:
· Planlegge, gjennomføre og vurdere turer knyttet til lokal friluftslivstradisjon
· Kle seg hensiktsmessig og lære utstyret å kjenne slik at dette ikkje vert nokon begrensing for turen.
· Praktisere bestemmingar for friluftsliv og allmenn ferdsel i utmark og ta hensyn til naturen me ferdast i. Ha da kjekt!
Dei tre siste måla tykkjer eg at eg nådde. Kleda var ingen begrensing for meg, eg tok hensyn til naturen og det var veldig kjekt på tur. Men turen vart jo ikkje gjennomført, så kanskje me kan diskutere i kva grad me nådde dette målet.
Leik i snøen |
Gruppa fungerte bra og me heldt oss samla heile tida. Eg føler det er ei samansveisa gruppe som er på tur. Det er kjekt! Denne gongen hadde me ikkje så mange felles oppgåver. Dei bestod berre av å lese kart. Det likar eg, difor går eg med kartet lett tilgjengeleg heile turen.
Det som kanskje burde ha vore gjort anleis var valet av turdag. Me burde ha venta til veret vart betre, men ein fagdag er ein fagdag og det er ikkje så lett å endre på J
Sjølv om turen ikkje vart gjennomført og me måtte snu, er det lærdom i det også! J berre sjå på Suverin Suveren, han snudde han også! :D
Tullingar! |